Ved utgangen av 2025 var det registrert 177,3 milliarder kroner i forbruksgjeld i Norge, og det er det høyeste nivået som er målt siden Gjeldsregisteret ble opprettet i 2019. Gjennom fjoråret vokste den samlede forbruksgjelden med 4,1 milliarder kroner, tilsvarende 2,4 prosent, og desember ble den fjerde måneden på rad med rekordhøy måling. De ferskeste tallene fra sommeren 2026 viser at nivået fortsatt ligger rundt 175 milliarder kroner, etter en liten og sesongvanlig nedgang i juni da mange bruker feriepengene til å betale ned kreditt.
Hva viser de nyeste tallene om forbruksgjeld i Norge?
De nyeste tallene viser at forbruksgjelden i Norge har lagt seg på et historisk høyt nivå på rundt 175 til 177 milliarder kroner, etter flere år med markert vekst.
Bak dette tallet ligger all den usikrede gjelden nordmenn har tatt opp, altså forbrukslån og kredittkortgjeld uten sikkerhet i bolig eller andre eiendeler. Selv om veksttakten har roet seg betydelig sammenlignet med årene før, ettersom både høyere renter og strengere krav til hvem som får låne har dempet etterspørselen, ligger nivået fortsatt så høyt at mange husholdninger merker det tydelig på den månedlige økonomien.
Finanstilsynet, som følger utviklingen tett fordi høy forbruksgjeld regnes som en risiko for både låntakerne og bankene, peker på at belastningen er størst for husholdninger med lav inntekt og små økonomiske reserver, og det er nettopp disse gruppene som er mest sårbare når rentenivået holder seg oppe over tid.
Hva står i Gjeldsregisteret om forbruksgjelden din?
I Gjeldsregisteret står all den usikrede gjelden din samlet på ett sted, det vil si forbrukslån, kredittkort, faktureringskort og annen kreditt uten sikkerhet.
Registeret ble opprettet i 2019 for å gi bankene og deg selv en fullstendig oversikt før nye lån innvilges, og både den kreditten du faktisk har brukt og den kredittrammen du ennå ikke har rørt, rapporteres inn løpende. Det betyr i praksis at et kredittkort du sjelden bruker likevel teller med når banken regner på hvor mye du trygt kan låne.
Av de 177,3 milliarder kronene som var registrert ved utgangen av 2025 var 140,6 milliarder kroner rentebærende, altså gjeld som koster deg penger hver måned, mens de resterende 36,7 milliarder kronene var ikke-rentebærende og i hovedsak besto av kredittkortkjøp som ennå ikke hadde forfalt til betaling.
Hvorfor vokser den ikke-rentebærende forbruksgjelden raskest?
Den ikke-rentebærende gjelden, altså kredittkortkjøp som ennå ikke har forfalt, økte med 6,9 prosent gjennom 2025 og vokste dermed klart raskere enn den rentebærende delen.
Til sammenligning steg den rentebærende gjelden med bare 1,2 prosent i samme periode, og det forteller at en god del av oppgangen skyldes at stadig mer av det daglige forbruket settes på kredittkort. Så lenge saldoen betales i sin helhet før forfall, koster denne kreditten ingenting i rente, og da fremstår den for mange som en praktisk måte å utsette betalingen på.
Utfordringen melder seg den måneden pengene ikke strekker til og saldoen blir stående, for da slår kredittkortrenten inn, og den ligger som regel langt høyere enn renten på et vanlig forbrukslån, slik at en gjeld som lenge var gratis raskt begynner å bygge seg opp.
Hvor mye av forbruksgjelden er misligholdt?
Ved utgangen av 2025 var 61,2 milliarder kroner av forbruksgjelden misligholdt, altså regninger og lån som ikke er betalt ved forfall og har gått videre til inndrivelse.
Dette tallet skiller seg fra den samlede registrerte forbruksgjelden ved at det bare omfatter den delen som faktisk har stoppet opp, og summen på 61,2 milliarder kroner rommer både den opprinnelige gjelden og rentene som har lagt seg oppå den. Ifølge tall fra Finanstilsynet utgjorde den opprinnelige hovedstolen 34,7 milliarder kroner, mens resten har vokst fram som renter og omkostninger over tid.
Selv om beløpet er stort, holdt antallet saker seg omtrent stabilt, med 674 994 inkassosaker knyttet til forbruksgjeld ved utgangen av 2025, en svak nedgang fra året før. Tallene sier likevel noe vesentlig om hvor fort en ubetalt regning kan vokse når renter og gebyrer får legge seg oppå den opprinnelige summen måned etter måned.
Slik sjekker du hva som står i Gjeldsregisteret
Du kan når som helst logge inn og se hele din egen usikrede gjeld gratis, samlet på ett sted.
Med BankID eller Vipps får du opp både forbrukslån, kredittkort og den kredittrammen du ikke har brukt, akkurat slik banken ser oversikten din når du søker om nytt lån. Vil du få full oversikt over gjelden din og forstå hvor du faktisk står, kan du sjekke gjelden din i Gjeldsregisteret før du eventuelt tar opp mer kreditt eller vurderer å samle det du allerede har.
De nasjonale tallene er nyttige for å forstå det store bildet og hvilken vei utviklingen går, men det er din egen oversikt som til sjuende og sist avgjør hvor mye gjeld du trygt kan bære.
