Kredittscore er et poengbasert system der kredittopplysningsselskaper beregner sannsynligheten for at du betaler tilbake det du låner. Scoren settes basert på informasjon om gjelden din, betalingshistorikk og andre økonomiske forhold.
Scoren brukes hver gang noen kredittsjekker deg – enten du søker om boliglån, kredittkort, mobilabonnement eller leier bolig.
Hva påvirker kredittscoren din?
Flere faktorer spiller inn, og noen veier tyngre enn andre.
Betalingshistorikk er det viktigste. Ubetalte regninger, inkassosaker og betalingsanmerkninger trekker scoren kraftig ned. Betaler du regningene til tiden er dette det beste du kan gjøre for scoren din.
Total gjeld og kredittkortgrenser påvirker også resultatet. Høy usikret gjeld og store ubrukte kredittkortgrenser registrert i gjeldsregisteret signaliserer høyere risiko, selv om du betaler punktlig.
Alder og historikk teller med. Lang og stabil kreditthistorikk gir bedre score. Er du ung og nylig etablert, vil scoren naturlig være lavere enn for noen med mange år med ryddig økonomi.
Antall kredittsjekker mot deg kan også trekke scoren litt ned. Søker du om mange lån på kort tid, ser det ut som du er i en presset situasjon.
Slik sjekker du kredittscoren din gratis
Du har lovfestet rett til å se opplysningene som er registrert om deg, og det koster ingenting.
Hvordan forbedrer du kredittscoren din?
Kredittscoren bedres over tid. Det finnes ingen snarvei. Det viktigste du kan gjøre er å betale regningene dine til forfall, alltid. Avslutt kredittkort du ikke bruker, siden grensene trekker ned scoren selv om du ikke bruker dem. Betal ned forbruksgjeld så fort du kan, og unngå å søke om flere lån på én gang.
Har du betalingsanmerkninger, er det viktigste du kan gjøre å betale kravet.
Kredittsjekk og gjeldsregisteret
Mange tror kredittscore og gjeldsregisteret er det samme, men de er to ulike systemer. Gjeldsregisteret viser den faktiske usikrede gjelden din i sanntid. Kredittscoren er en beregnet vurdering basert på mange faktorer, inkludert det som står i gjeldsregisteret. Begge brukes av banker og långivere, men til litt ulike formål.
