Sjekk ditt gjeldsregister
En tjeneste og nettside levert av Zen Finans AS
- Trygg innlogging med BankID og Vipps
- Se ditt gjeldsregister umiddelbart
- Gratis og enkel tjeneste fra Zen Finans
Hvorfor Vipps?
Vipps lar oss bekrefte identiteten din på en trygg og enkel måte. Det er sikkert, raskt og helt gratis.
Ved å bruke denne tjenesten bekrefter jeg at jeg har lest og forstått Gjeldsregister.no sine brukervilkår som inkluderer at Zen Finans AS henter mine opplysninger fra Gjeldsregisteret og andre intergrerte samarbeidspartnere for å vise informasjon om din gjeld og økonomi i tolv måneder. Samtykket kan slettes på gjeldsregisteret.com.
Enkel innlogging med
Nå kan du enkelt sjekke ditt gjeldsregister på nett
Gjeldsregister.no er en tjeneste levert av fintech-selskapet Zen Finans AS. Vi brenner for å hjelpe enkeltpersoner og familier med å få en ryddigere og smartere privatøkonomi. Enten om du vil ta en prat eller finne det du måtte lure på i Gjeldsguiden nederst på siden.
Med vår tjeneste kan du via denne hjemmesiden få en oppdatert oversikt over all din usikrede gjeld på kort tid. Dette er en god mulighet for alle som ønsker å få en oversikt over gjelden sin på en rask og trygg måte – helt gratis.
Tjenesten/nettsiden er levert av Zen Finans AS org.nr. 921 670 605. Gjeldsopplysningene er levert av Gjeldsregisteret AS. Oversikt over finansforetak som leverer gjeldsopplysninger til Gjeldsregisteret AS finner du på gjeldsregisteret.com.
Gjeldsbloggen
Les mer om Gjeldsregister
På Gjeldsbloggen publiserer vi nyttig informasjon og innsikt om gjeld og privatøkonomi.
Gjeldsregister
Et gjeldsregister kan være nyttig å besøke når du ønsker å få oversikt over egen gjeld. Har du for eksempel forbrukslån eller kredittkort, kan registeret gi deg oversikt over hvilke banker eller kredittytere du skylder penger – og hvor mye.
Hva er et gjeldsregister?
Et gjeldsregister er enkelt forklart et register over gjeld innad i befolkningen. Formålet med slike registre er å forebygge gjeldsproblemer.
Långivere – som for eksempel banker – får nemlig mulighet til å sjekke hvorvidt lånsøker har gjeld fra før, og eventuelt hvor mye.
Dette er relevant når lånesøknader skal behandles. Husk at norske banker skal forholde seg til utlånsforskriften, som blant annet slår fast at man maksimalt kan ha gjeld tilsvarende fem ganger brutto årsinntekt.
Hvor kan jeg sjekke hvor mye gjeld jeg har?
Det eksisterer i dag flere selskaper i Norge som har konsesjon til å fungere som gjeldsinformasjonsforetak. Eksempler på dette er:
- Gjeldsregisteret AS
- Norsk Gjeldsinformasjon AS
Du kan enkelt sjekke ditt gjeldsregister gratis ved å logge inn med Vipps øverst på denne siden.
Gjeldsopplysningene vi viser deg på denne nettsiden er levert av Gjeldsregisteret AS. Oversikt over finansforetak som leverer gjeldsopplysninger til Gjeldsregisteret AS finner du på gjeldsregisteret.com.
Gjeldsregisteret – alt du trenger å vite
Innhold
Prøv vår gjeldskalkulator her og sjekk gjeldsgraden din
Gjeldsgraden din er det første banken ser på. Ikke sparepengene, ikke fast jobb, men gjelden din relativt til det du tjener. Det tallet bestemmer om du får lån og til hvilken rente.
Regelen er enkel. Total gjeld kan ikke overstige fem ganger brutto årsinntekt. Tjener du 600 000 kroner er taket tre millioner. Men her er det mange som bommer: det er ikke bare lånene du faktisk bruker som teller. Ubrukte kredittkortgrenser regnes med på lik linje. Har du kredittkort med 100 000 kroner i ramme som aldri røres, er det like fullt 100 000 kroner av lånekapasiteten din som er borte.
Kalkulatoren under regner det ut for deg. Fyll inn inntekten din og all registrert gjeld – inkludert kredittkortgrenser du ikke bruker – og se nøyaktig hvor du står.
Gjeldskalkulator
Se om du har for mye gjeld i forhold til inntekten din
Hva registreres i Gjeldsregisteret – og hva gjør ikke det?
Gjeldsregisteret ble opprettet i 2019 for at bankene skulle få en samlet oversikt over folks lån og økonomi. Før det kunne folk ta forbrukslån i fire-fem banker uten at noen av dem visste om de andre. Det skapte gjeldsproblemer som kunne vært unngått. Registeret løste det.
Men det registrerer ikke alt. Det er viktig å forstå. Registeret inneholder kun usikret gjeld – gjeld uten pant i bolig, bil eller andre verdier. Boliglånet ditt vises ikke her. Heller ikke billånet eller studielånet.
Det som faktisk ligger der er forbrukslån, kredittkortgjeld, kjøpskreditter og ubrukte kredittrammer. Sistnevnte overrasker mange. Et kredittkort du aldri bruker er likevel registrert med full ramme. Bankene er lovpålagt å rapportere det.
Registeret oppdateres fortløpende. Betaler du ned et forbrukslån i dag, skal det reflekteres raskt. Det betyr også at banken ser det samme som deg når du logger inn.
Gjeldsregisteret utvides snart til å inkludere boliglån og studielån, noe som vil gi banker og enkeltpersoner et langt mer komplett bilde av den totale gjeldssituasjonen i Norge.
Regjeringen la frem forslaget 3. april 2025. Vi følger prosessen og oppdaterer løpende etter hvert som Barne- og familiedepartementet kommer med nye avklaringer.
Eksempel: Inntekt 700 000 kr
Maks tillatt gjeld = 3 500 000 kr (5 × inntekt)
Slik påvirker gjelden boliglånet ditt
Gjelden din påvirker boliglånet fordi banker er pålagt å trekke all usikret gjeld – inkludert ubrukte kredittkortgrenser – fra den totale lånekapasiteten din, som maksimalt kan være fem ganger brutto årsinntekt.
La oss ta et konkret eksempel. Du tjener 700 000 kroner. Maks total gjeld er da 3 500 000 kroner. Greit nok. Men så er det kredittkortene.
Du har to kort. Ett med 80 000 i ramme, ett med 60 000. Ingen av dem bruker du særlig. Det spiller ingen rolle. Bankene trekker 140 000 fra lånekapasiteten din uansett. Nå er taket 3 360 000.
Legg til et forbrukslån på 150 000. Da er du nede i 3 210 000. Har du i tillegg et eksisterende boliglån på 2 500 000, sitter du igjen med 710 000 i ledig kapasitet. Det er ikke mye å kjøpe noe nytt for i dagens marked.
Løsningen er enklere enn folk tror. Si opp kredittkort du ikke bruker. Det koster ingenting og kan øke lånekapasiteten din med hundretusener over natten.
Kredittscore
Kredittscore er en score som viser hvor god betaler du er, og som banker og långivere bruker til å vurdere om du skal få lån, kredittkort eller andre kredittavtaler.
Kredittopplysningsbyråer beregner kredisscoren. De bruker ikke samme modell, så du kan ha litt ulik score hos de forskjellige. Det er normalt og ikke noe å bekymre seg over.
Betalingsanmerkninger trekker mest ned. En uløst inkassosak gjør det samme. Men også ting du kanskje ikke tenker på kan slå ut: mange aktive kredittkort, høye ubrukte rammer og mange lånesøknader på kort tid kan alle gi lavere score.
Det som løfter scoren er tid og stabilitet. Lang betalingshistorikk uten problemer. Ha lav gjeld relativt til inntekt og ikke for mange aktive kredittavtaler.
Sjekk scoren din gratis hos kredittopplysningsbyråer. Det påvirker ingenting. En slik sjekk er usynlig for banker, det kalles egeninnsyn. Det er bare når du faktisk søker om lån at banken gjennomfører en ordinær kredittsjekk, som gjør at det registreres.
Betalingsanmerkning
En betalingsanmerkning får du når du ikke betaler en regning og saken ender hos namsmannen. Det er et offentlig notat om at du ikke har betalt det du skylder – og det gjør det vanskeligere å få lån eller leie bolig. Den forsvinner automatisk etter at du har betalt, eller etter fire år om du ikke betaler.
Du kan altså ha inkasso uten å ha anmerkning. Men har du ignorert krav helt frem til namsmannen, har du sannsynligvis begge deler.
Konsekvensene er ikke ubetydelige. Banker avslår. Kortselskaper sier nei. Mange utleiere gjør automatisk det samme. Noen finansieringsselskaper låner ut til folk med anmerkninger, men rentene er ofte veldig høye. I praksis lønner det seg nesten alltid å rydde opp i gjelden først.
Inkasso
En inkassosak begynner med at en regning ikke blir betalt. Kreditor sender så purring. Betales ikke den, kommer inkassovarselet med 14 dagers frist. Etter det overtar et inkassobyrå og sender betalingsoppfordring. For hvert steg legges det til gebyrer og salær, noe som fort kan bli flere tusen kroner på toppen av det opprinnelige kravet.
Betales heller ikke det, går saken til namsmannen. Der slutter de høflige brevene. Namsmannen kan ta utleggstrekk i lønn – altså at arbeidsgiveren din trekker et fast beløp hver måned før du får noe utbetalt. De kan også ta pant i eiendeler.
Det viktigste du kan gjøre er å ikke ignorere det. En inkassosak løser seg ikke av seg selv. Kontakt inkassobyrået tidlig. Mener du at kravet er feil, bestrid det skriftlig. Er kravet riktig, men du kan ikke betale alt på én gang, be om en betalingsavtale. De fleste inkassobyråer godtar det.
Finans Norge, som fungerer som organisator for landets største inkassoselskaper, kan imidlertid melde om at næringen planlegger å opprette et eget inkassoregister. Dette vil gjøre det enklere for alle som skylder penger å skaffe seg nødvendig oversikt. Vi oppdaterer dette fortløpende.
Kredittsperre
En kredittsperre hindrer at noen tar opp lån i ditt navn uten at du vet om det. Det skjer. Noen får tak i personnummeret ditt og bruker det til å søke om forbrukslån. Med aktiv kredittsperre blir søknaden avvist umiddelbart.
Du setter sperren hos kredittopplysningsbyråer. Det tar fem minutter, er gratis og kan fjernes like enkelt når du selv skal søke om finansiering.
Er du ikke i en fase der du planlegger ny kreditt, er det liten grunn til å ikke ha sperren aktiv.
Hvordan kan jeg sjekke min gjeld?
Privatpersoner kan sjekke informasjon som er registrert i eget navn i gjeldsregistre.
Samtidig kan utlånere og andre som har behov for innsyn i gjelden din se opplysningene. Gjeldsinformasjonsloven legger strenge føringer for hvilke institusjoner som har tilgang.
Først og fremst er det finansforetak og banker som har innsyn i et gjeldsregister.
Et gjeldsregister kan også sjekkes av kredittopplysningsbyråer når kredittvurderinger skal utføres.
Slik sjekker du gjelden din
Hvorfor sjekke et gjeldsregister?
Hvor henter vi dataen fra?
Gjeldsopplysningene er levert av Gjeldsregisteret AS. Oversikt over finansforetak som leverer gjeldsopplysninger til Gjeldsregisteret AS finner du på gjeldsregisteret.com.
Hva skal til for å få slettet gjeld?
Gjeldsrådgivning
Dersom du sliter med økonomiske problemer, kan gjeldsrådgivning være en aktuell løsning. Husk at Nav tilbyr gratis rådgivning om gjeld og økonomi, noe som kan være til hjelp for mange.
Refinansiering
Refinansiering betyr at du samler eksisterende lån i ett nytt lån. Har du dyr gjeld, for eksempel i form av flere usikrede forbrukslån, kan refinansiering være en god løsning. På den måten vil du kunne få færre långivere å ta hensyn til, og bedre økonomisk oversikt.
Refinansiering kan også sikre deg et lån med bedre lånevilkår enn det du hadde på tidligere lån. Oppnår du for eksempel lavere effektiv rente, kan du redusere lånekostnadene dine betraktelig.
Et refinansieringslån kan være et lån uten sikkerhet, men det er også mulig å refinansiere med sikkerhet i bolig. Sistnevnte er også noe enkelte banker kan tilby deg som har betalingsanmerkninger, og lånet kalles da gjerne et omstartslån.
Gjennom refinansiering kan du spare penger og få bedre oversikt. Pengene du sparer kan for eksempel brukes til nedbetaling av gjeld, slik at du blir raskere gjeldfri.
Hva kan du spare på refinansiering?
Eksempel: 160 000 kr i usikret gjeld
Sjekk et gjeldsregister i dag
Ønsker du å rydde opp i økonomien eller bare skaffe deg økonomisk oversikt? Da kan det være verdt å besøke et gjeldsregister. Der finner du mye nyttig informasjon om egen gjeldssituasjon, noe som kan hjelpe deg i gang.
