Dersom du tar opp et pengelån, vil du også ende opp med gjeld. Det finnes imidlertid mange typer gjeld, og disse kan variere både når det kommer til lånekostnader og nedbetalingstid.
Det er heller ikke alle gjeldstyper som føres opp i gjeldsregistre. Dette er verdt å huske på når du skal skaffe deg oversikt over gjelden din.
Her er oversikten du trenger!
Først og fremst: Hva er gjeld?
Gjeld er kort forklart en formuerettslig forpliktelse, og innebærer at man er forpliktet til å betale penger tilbake til en utlåner (vanligvis en bank). Foruten å betale tilbake selve lånebeløpet, er det vanlig at skyldner betaler lånekostnader til utlåner.
Kostnadene for å ha et lån består normalt sett av lånerenter (nominell rente) og eventuelle gebyrer (f.eks. etableringsgebyr, termingebyr etc.). Den samlede kostnaden for lånet (renter + gebyrer) omtales gjerne som effektiv rente.
Altså: Jo høyere effektiv rente et lån har, jo dyrere er lånet.
Forbruksgjeld
Forbruksgjeld er gjeld som stammer fra forbrukslån. Dette er en lånetype som innebærer at du som skyldner ikke stiller med sikkerhet i eiendeler. Banken krever med andre ord ikke pant i eiendeler, og tar dermed også en større risiko.
Både finansieringsselskaper og banker tilbyr forbrukslån, og pengene er ikke øremerket et spesifikt formål. Du som låntaker kan derfor bruke pengene etter eget ønske – enten det er til ferier, oppussing eller annet forbruk.
Merk deg at forbruksgjeld regnes som dyr gjeld. Lånet har ofte høy effektiv rente, og kan derfor være dyrt å betjene. Logger du inn på et Gjeldsregister, vil du se all forbruksgjeld som er registrert i ditt navn.
Kredittkortgjeld
Dersom du har et kredittkort, vil utsteder (f.eks. banken) ha innvilget en viss kredittramme du kan benytte deg av. Bruker du kredittkortet ditt, vil du pådra deg kredittgjeld. Du låner penger av kredittrammen din, og må betale beløpet tilbake – ofte sammen med renter.
Kredittkortlån er lån uten sikkerhet, og den effektive renten kan være forholdsvis høy. I noen tilfeller kan man slippe rentene om pengene betales tilbake innen en gitt tid.
Du vil se kredittkortgjeld i gjeldsregistre, og får da oversikt over både kredittramme og brukt kreditt. Merk deg at dersom du skal søke om boliglån, vil banken regne selv ubrukt kreditt som gjeld når gjeldsgraden din skal beregnes.
Derfor kan det være smart å kvitte seg med kredittkort før du søker om boliglån.
Studiegjeld
Mange tar opp et studielån når de skal ta en utdanning, og lån som dette tilbys hovedsakelig av Statens lånekasse for utdanning – ofte bare kalt Lånekassen. Pengene går normalt sett til å finansiere selve studieprogrammet, bøker, studieutstyr og livsopphold i studietiden.
Man kan blant annet ta opp studielån dersom man skal studere ved godkjente høyskoler og universiteter i Norge eller utlandet. I noen tilfeller kan man også få studielån i forbindelse med videregående opplæring.
Uansett – studiegjeld er blant de mest gunstige formene for gjeld man kan ha. Dette skyldes at renten er relativt lav, samt at man har mulighet til å be om betalingsutsettelse hele 36 ganger. Merk deg at studiegjeld ikke vises i gjeldsregistre.
Boliggjeld
Dersom du skal kjøpe bolig, vil du mest sannsynlig måtte ta opp et boliglån. Gjør du det, ender du opp med boliggjeld. Banken har pant i boligen frem til lånet er nedbetalt, og det er derfor snakk om et lån med sikkerhet. Dette gir også bedre rentebetingelser enn hva du vanligvis får med lån uten sikkerhet.
Boliggjeld blir derfor betraktet som en nokså gunstig gjeldstype. Renten er forholdsvis lav, og pengene går til å investere i bolig.
Siden boliglån er et lån med sikkerhet, vil ikke boliggjeld vises i Gjeldsregisteret og andre registre over gjeld.
Bilgjeld
Dersom du tar opp et lån for å finansiere et bilkjøp, ender du opp med bilgjeld. Her kan det være snakk om lån med eller uten sikkerhet. Finansierer du bilen med et forbrukslån, vil ikke banken ha pant i bilen. Da må du også regne med relativt høy rente på lånet.
Bilgjeld kan også stamme fra lån med sikkerhet i bil eller bolig. Har du et lån med sikkerhet, kan banken normalt sett tilby bedre rentebetingelser.
Så lenge det er snakk om et lån med sikkerhet, vil du ikke kunne se denne gjelden i gjeldsregistre. Er det derimot snakk om et forbrukslån, vil du se den aktuelle gjelden på sider som Gjeldsregisteret.com.
Båtgjeld
Mange tar opp lån for å finansiere båtdrømmen. I så fall kan det være snakk om lån med eller uten sikkerhet. Finansierer du båten med et forbrukslån, kan du forvente høyere lånekostnader enn dersom du benytter et båtlån med sikkerhet i båten.
Her gjelder det samme prinsippet som for billån. Er det et båtlån uten sikkerhet, kan du se gjelden din i gjeldsregistre.
Privatgjeld
Mange nordmenn har privatgjeld. Kort fortalt er dette gjeld som stammer fra et lån du har tatt opp av en privat part. Det kan for eksempel være snakk om et lån fra en privatperson. Lån som dette kan være mer eller uten en skriftlig kontrakt.
Mange privatlån er uten renter og gebyrer, men det kan også hende at den private utlåneren krever lånekostnader.
Uansett – privatgjeld er ikke gjeld som vil vises i gjeldsregistre. Sørg derfor for å holde oversikt over hvor mye som gjenstår av gjelden etter hvert som du betaler tilbake. Det er smart å ha en kontrakt, slik at det ikke oppstår uenigheter underveis.
Statlig gjeld
Begrepet «statlig gjeld» brukes typisk om penger man skylder staten. Et eksempel er skattegjeld. Har du fått en skattesmell, vil du i prinsippet stå i gjeld til staten. Du har da betalt for lite penger i skatt, og må betale det som mangler.
Du vil ikke se statlig gjeld i gjeldsregistre. Dersom du er usikker på hvor mye du skylder i for eksempel skatt, bør du logge deg inn på Skatteetaten sine nettsider.
Inkassogjeld
Dersom du har ubetalte regninger, kan disse etter hvert gå til inkasso. Det betyr at et inkassobyrå – eller parten du skylder penger – krever inn pengene. Alle utestående inkassokrav utgjør til sammen din inkassogjeld.
Inkassogjelden består ikke bare at det opprinnelige beløpet du skyldte, men også gebyrer, renter og salærer. Det kan med andre ord bli dyrt å ikke betale regningene i tide.
Du vil ikke se eventuell inkassogjeld på sider som Gjeldsregisteret. Forbrukerrådet har imidlertid ytret et ønske om at det skal komme egne registre for inkassogjeld også, etter hvert.
Gjeld fra faktureringskort
Faktureringskort har mange likhetstrekk med kredittkort. Begge kort lar deg utføre kjøp med penger som lånes fra for eksempel en bank. Tilbakebetalingen kan imidlertid se litt annerledes ut.
Der du med kredittkort kan betale tilbake det utestående lånebeløpet over tid, vil som regel hele tilbakebetalingen foregå i ett jafs med faktureringskort. Betaler du innen avtalt tid, vil det ikke påløpe renter. Betaler du for sent, kan forsinkelsesrentes pålegges.
Gjeld som stammer fra faktureringskort vil vises i Gjeldsregisteret, sammen med kreditt- og forbruksgjeld.
Hvordan prioritere nedbetaling av ulike typer gjeld?
Dersom du har ulike typer gjeld, vil du sannsynligvis ha en nedbetalingsplan å følge for hvert av lånene. Du kan imidlertid også betale ned lån raskere enn hva nedbetalingsplanen tilsier. Ved å innfri lån raskere, kan du også spare deg for rentekostnader.
Så, hvilke lån bør du prioritere å betale ned ekstra på – dersom du har mulighet til det? Den generelle anbefalingen er å alltid kvitte seg med de dyreste lånene først. Det betyr at det kan være smart å betale ned lånene i denne rekkefølgen:
- Kredittkortgjeld
- Forbruksgjeld
- Bilgjeld
- Boliggjeld
- Studiegjeld
Hvordan få oversikt over gjeld som ikke er i gjeldsregistre?
Mange ønsker å skaffe seg oversikt over all gjeld, slik at de kan få orden på økonomien og lage en nedbetalingsstrategi. Det å sjekke Gjeldsregister.no eller andre registre over gjeld, er et fint sted å begynne. Men husk at du kun får oversikt over usikret gjeld der.
Er du usikker på hvor mye du skylder andre långivere, kan det være smart å kontakte hver og én av dem. Dette kan være en tidkrevende jobb, men det vil gi deg oversikten du trenger. Husk at du også kan få hjelp av en gjeldsrådgiver, dersom du står fast.
Vil flere ulike typer gjeld vises i gjeldsregistre etter hvert?
Både politikere og andre parter har de siste årene ytret et ønske om at all gjeld skal vises i Gjeldsregisteret. Dette vil gjøre det enklere for forbrukere å få oversikt over egen økonomi, siden all gjeld presenteres på ett sted.
Enn så lenge finnes det ikke noen komplett oversikt over all gjeld i gjeldsregistre. Tiden vil imidlertid vise om det etter hvert blir enklere for låntakere å sjekke gjelden sin.